Din tapte Brud
​
Du savner meg om natten
når du våkner og er redd;
Når bønnen ikke hjelper
under tykke, varme pledd.
Du hører meg i vinden
som suser utenfor;
Som banker på din rute
og som hvisker til deg når
du går på glemte stier,
mellom eføykledte trær.
Jeg stryker deg på kinnet
og ser deg som du er.
For det er meg du lengter etter -
Meg! Med kropp og hud.
Når du fordømmer synden
og ber til din Manne-Gud.
Du merker meg i mørket
du ikke har kjent før:
Jeg står der full av blomster
og ikledd hvite slør.
En kvinne ved din side -
din like, hun du så
den gang i paradiset:
Jeg har kommet til deg nå.
Jeg er hun du stemplet
som Hore og som Heks,
og hun du ville drikke
når du tørstet etter sex.
Og alt du har stengt ute -
din lyst og ditt begjær.
Det holder jeg i fanget
og lar deg være nær.
Du synker ned i jorden -
det svarte i deg selv,
der mørket favner alt
og blir til lys allikevel.
For jeg er hun du savner -
din lenge tapte Brud:
en liten, kroppslig kvinne
fylt av halvparten av Gud.