top of page

Fragmenter

 

 

Så jeg henter de tapte 

fragmenter av min sjel, 

som jeg forlot der nede 

hos den store, mørke Hel.

 

Hun voktet i over dem 

i mer enn førti ørken-år, 

men nå er tiden kommet 

for å slikke mine sår

 

og lappe deler sammen, 

med tårer, spytt og blod.

Jeg gråter mens jeg synger

og maner sjelero. 

 

Så tar jeg fram jeg de tråder

som mitt liv er vevet av -

de fargerike tonene

som klinger i et hav

 

av evighetens mønster, 

og som gjennom hjertet mitt

blir til en egen rytme, 

som får banke vilt og fritt. 

 

Ja, alle de fragmenter 

som jeg hentet av min sjel, 

der nede i det store, mørke 

dødsriket hos Hel,

 

de svever nå i frihet,

og blir langsomt integrert 

i mønsteret av evighet

som livet tegner ned. 

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_4c.jpg
bottom of page