Hullet 

 

 

Du slipper alt for tidlig.

Du slipper når du vil. 

Du skjønner ikke at jeg vil ha

mange klemmer til. 

 

Du ser ikke hvor ensomt

og redd mitt hjerte er;

du ser ikke hvor sterkt jeg trenger

at du er der, nær. 

 

Du slipper som en voksen

som er trygg og som forstår 

at folk ikke blir borte, 

når de reiser seg og går.

 

Men jeg er fortsatt liten

og din hånd er alt jeg har.

Når dine fingre løsner,

blir den drømmen som jeg bar

 

om å føle meg sikker,

være trygg og slappe av - 

til svarte skyggevinger 

over et slags frossent hav

 

som fyller hele brystet,

og som hindrer at jeg ser

alt det som kunne trøste 

når du ikke holder mer.