Sveve mellom hustak

 

 

​

Jeg vil bare

vi skal vare evig –

sveve mellom hustak

og leke mellom trær;

 

jeg vil bare

vi skal eksistere –

leve mellom stjerner

og være de vi er,

 

og kanskje vil all sorg forsvinne –

løsne fra et sår der inne –

bli til bekker av

lys og sand og hav.

 

 

Ja, jeg vil bare

vi skal finnes alltid,

med varme gode klemmer

og rare, kule klær;

 

jeg vil bare

vi skal skape avtrykk,

med helt unike stemmer

og være de vi er,

 

og kanskje vil all sorg forsvinne –

renne bort med skyld og sinne –

bli til bekker av

lys og sand og hav.

 

 

Ja, jeg vil bare

vi skal vare evig,

og kanskje er det 

faktisk det vi gjør;

 

kanskje er den sangen

som vi lever,

den samme som vil spilles

når vi dør,

 

​

for vi svever mellom hustak

og vi leker mellom trær;

vi lever mellom stjerner,

og er bare de vi er. 

 

Og kanskje vil all sorg forsvinne –

løsne fra et sår der inne –

bli til bekker av

lys og sand og hav.