Sveve mellom hustak
Jeg vil bare
vi skal vare evig –
sveve mellom hustak
og leke mellom trær;
jeg vil bare
vi skal eksistere –
leve mellom stjerner
og være de vi er,
og kanskje vil all sorg forsvinne –
løsne fra et sår der inne –
bli til bekker av
lys og sand og hav.
Ja, jeg vil bare
vi skal finnes alltid,
med varme gode klemmer
og rare, kule klær;
jeg vil bare
vi skal skape avtrykk,
med helt unike stemmer
og være de vi er,
og kanskje vil all sorg forsvinne –
renne bort med skyld og sinne –
bli til bekker av
lys og sand og hav.
Ja, jeg vil bare
vi skal vare evig,
og kanskje er det
faktisk det vi gjør;
kanskje er den sangen
som vi lever,
den samme som vil spilles
når vi dør,
for vi svever mellom hustak
og vi leker mellom trær;
vi lever mellom stjerner,
og er bare de vi er.
Og kanskje vil all sorg forsvinne –
løsne fra et sår der inne –
bli til bekker av
lys og sand og hav.